Jeg ble sjekka opp på flyplassen igår. Fyren kom bare rett bort og begynte å prate. Han var 45, skilt og barnløs. Vi tok en kaffe sammen, han spanderte. Syntes veldig synd på ham… Greit, han prøvde hvertfall, men det finnes så utrolig mange ensomme mennesker der ute.. Og det er synd når man blir såpass gammel, jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det… Kommer han noengang til å få barn da?
Jeg ble litt trist.