Jeg traff altså kjæresten min på nettet.. Har veldig lenge "sett ned på" sånt, men til slutt ble jeg altså så desperat…

Etter å ha hatt en veldig dårlig periode, bestemte jeg meg for at jeg MÅTTE gjøre noe. Jeg visste at en kjæreste var det jeg trengte for å komme "back on track again". I og med at jeg var på utkikk etter en eldre kjæreste, og jeg ikke omgås mennesker på den alderen til vanlig, så ble internett den eneste løsningen. Jeg kommer bare inn på 18-års-steder, så.. kremt. Som sagt, eneste løsning.

Jada.. Så prøvde jeg den fantastiske møteplassen da. Utrolig skummelt til å begynne med. Kjæresten var den første jeg begynte å snakke med. Og jeg ble sittende der… i 6 timer. Det sa bare klikk. Flaks!!

Etter 1 uke med LANGE telefonsamtaler møtes vi (noe jeg måtte skjule fra omverdenen, ellers hadde jeg blitt fordømt opp og ned). Jeg var litt skeptisk, i og med at det tross at er en betydelig aldersforskjell, men det ble en veldig hyggelig kveld.. Jeg er ikke en av dem som "sparer meg", har egentlig aldri skjønt vitsen med det?

Flere venner av meg hevder at jeg hoppet på "det første og verste", men jeg må si at jeg har vært usedvanlig heldig, og har hatt utrolig flaks!! Mannen er jo fantastisk!! Nå har jeg "vært gjennom" de forskjellige aldergruppene, og han (+ vennene hans) scorer så absolutt best!!!

Det var altså dating som virket :) Bare å ikke være så kresen… Jeg senket kravene mine en del hakk… Men hver dag så ser jeg hvor heldig jeg faktisk har vært.

Nå bygger vi hus sammen, og han gir meg masse, siden jeg er golddiggaaaa HAHAHAHA

Tips oss hvis dette innlegget er upassende